Mitt faglige engasjement og bakgrunn kommer fra arbeidet som barneskolelærer, pedagog i barnehage og kulturskole for barn.

I videre utdanning til psykodramatiker, som psykoterapeut der kreative metoder anvendes, tok vi alle på ulike vis i bruk personlige erfaringer. Min egen erfaring som etterlatt ved selvmord fra jeg var barn, ble derfor sett på som en ressurs, som ble skattet av mine medstudenter og senere i frivillig arbeid.

Jeg startet mitt frivillige arbeid i organisasjonen Voksne for barn, som ble etablert for at barn som lå på sykehus skulle få med sine foreldre som støtte. Det var ikke vanlig praksis i 1960, og har bidratt med mange traumer og separasjonsangst for barna som måtte legges inn på sykehus av ulike årsaker. Fokusområdene til Voksne for barn har endret seg i takt med samfunnets endringer. Hovedfokus har hele tiden vært barns stemmer, barns perspektiv og vi voksne fungerer som talspersoner. Voksne for Barn har arbeidet med fagområdet «barn som pårørende» siden 1996.

Dette engasjementet har jeg tatt med meg videre i LEVE sammenheng, og som fagperson i egen virksomhet.